Ny beagle.

[Goblin]

Jaja da er jeg også blitt eier av en sånn liten rar hund. som gammel hunderkjører med abstinenser til hundehold ble det til en beagle. Må jo si at kontrastene er rimelig stor.

Så nå ligger det en 8ukers liten gutt å snorker som et middels sagbruk under pulten.

Det skal bli morsomt og bli kjent med den lille tassen, håpet er jo at han skal funke på rådyr og hare, samt bli et trivelig tilskudd i familien.

Har ikke verdens største erfaring med små hunder da, men vi finner vel ut av det meste etter som tiden går.

[taiko]

Gratulerer så mye Gled deg
_________________
Mvh Torleif
Taikos hjemmeside: http://www.123hjemmeside.no/Taikoogshira/14169404
Vår butikk: http://www.hansensvillmarksprodukter.no/

[Stella]

Da må jeg bare si GRATULERER!!! - igjen- . Ta vare på disse valpeukene, dem går så altfor fort. Ikke legg for mye alvor i det nå, la gutten få tilpasse seg sitt nye hjem. Husk at denne er kortbeint og korthåra i forhold til huskeyene.. Jasså, du skal bruke`n på rådyr..... Hilsen Bestemor oppi bakken, kusina hilser også

[Goblin]

En liten oppdatering av min første jaktsesong med beagle.

Her på vårparten kom familiens første beagle i hus, siden jeg ikke er av de største til og sitte på nett har det blitt så som så med oppdateringer her inne på Beagle.no.
Må si at den første sesongen med en slik liten hund er en meget stor opptur. Som tidligere hundekjører med 10års erfaring med alaskahuskys og lange treningsturer i skauen å på fjellet gjennom alt slags føre og et samarbeid med hundene over lang lang tid var forventingene til det og ha en liten tynnpelset krabat, vell for og si det slik ”Vi får se, bare han jager”.

Jager det gjør,n, der om ingen tvil. Startet med en gang den lille søte tassen var i hus med turer i skauen. Bor på Rømskog så her er det rett i fra hundegården og ut i jakt terrenget. Bikkja skjønte snart at når far kom i de grønne buksene var det noe spennende på gang, selv om han noen ganger syntes nok far gikk unødvendig langt. De var noen turer på sommeren som det vart mer en helt greit og gå bak far på hjemveien.

Når jakta endelig startet den 10 september, var far mer en glad for å henge hagla på ryggen, men lille Fredd som bikkja heter skjønte nok ikke den saken helt med en gang. Men var da mer en villig til å bli med på turer, selv om far trodde at bikkja ikke var helt fornøyd med skopussen på støvla. Utslagene var heller små i starten. Alt luktet i utgangspunktet spennende og måtte undersøkes nøye, men det å finne ut hvilken vei det som luktet så godt hadde løpt, vell der var det en stor utfordring.

Så en dag vi var ute, var egentlig på vei hjemover. Da så far en hare som kom hoppende smått å pent i mot oss, hagla av skulderen å i det Fredd ga sitt første tegn til lyd sa det bang, pusen hoppet til og Fredd fikk sin første erfaring med det som luktet sååååå godt så ut.
Første losen på rådyr i slutten av september, vi gikk rett på noen dyr i dagleie. Det var en beagle som våknet det, sto helt stille å så på dyra lenge, rådyra sto like stille å så på han, far sto helt stille å så på han også, geit med to killinger. Så nesa på bikkja gikk for fult, så et tynt lite forsiktig nesten unnskyldende lite boff, da hoppet jo dyra til og da våknet den lille tassen gitt, et anskrik som gjorde seg bemerket å hørt kan man si. Losen gikk bra tett i 20 min da. Du verden så stolt far var da Fredd kom tilbake. Masse skryt å godbiter.
Når elgjakta kom i oktober da var skuffelsen stor i hundegården, veldig stor. Far hadde på seg de grønne buksene, men fikk Fredd være med? Nei, og det ga den lille tassen meget klare tilbakemeldinger om. Eller for å si det slik, er glad vi ikke har så mange naboer som hørten.

Det første viltet Fredd skal ha kreditt for var ei ørhøne. Vi gikk nedover ei li, bikkja satte nesa i bakken å forsvant inn under et par sikkelig tette granbusker, det ble noe romstering å et par realt grove boffande under der, etter fem minutters tid kom tassen ut, med ei meget død ørhøne, det vart en morsom runde før far fikk lov til og inspisere byttet på nært hold. Det er ikke tvil om at han hadde tatt den sjøl, jeg fant ikke noe tegn til skader eller sykdom, annet en hunde bitt som var helt ferske.
Så var elgjakta over og vi kunne ta fatt på sesongen for fult, fikk flere loser på bukk, samt noen på hare, samt gjerne en og annen elg også for og være ærlig. Losene ble lengre og utslaga kom seg de også, selv om far gjerne kunne tenkt seg de litt større. Første losen som fikk full utelling var i midten av november. Det var sikkelig jaktvær, med sludd å regn byger fikk vi vårt første bukke fall, en bukke killing som Fredd hadde loset på i ca en times tid. Det var stort for både far å hund

Neste helg gjentokk den ikke fult så lille tassen sin bedrift og vi fikk ut en geite killing, som etter noen runder i en liten åsrygg datt for en jakt kamerat av oss.

Resten av sesongen gikk med til mange fine turer, mange fine loser, dog noen på elg, men det mån vell leve med når man har en unghund som har enormt med jaktlyst.

Jeg må si at bikkja er en trivelig jaktkamerat som er veldig lettvinn å ha med å gjøre. Han er flink til og komme tilbake, har jakt lyst såp det holder. Har bra kontakt i skauen, er behagelig ellers i livet også. Han er det jeg kaller ei trivelig bikkje, ser fram i mot vinter sesongen med harejakt nå, må nok han i lina til vi kommer på harafoten, men vi skal da prøve det også.

Vil også benytte anledningen til og ønske alle her inne et riktig godt nytt år.
Hilsen Fredd å Espen.

[Flekken]

Hei for en morsom fortelling. Kjente (meg ) igjen nesten min hund Jeg vil oppfordre deg til og prøve din hund på jaktprøve,hvis du ikke har prøvd den ennå . Hunden må jo være 15 mnd gammel. Og fått en premiering på utstilling . Lykke til goblin.

[Goblin]

Takk for det Flekken:) Har ikke prøvd meg på noe jaktprøve enda. Vi får vente til utpå høsten en gang.

Forhåpentligvis slutter han med elgjakta, litt småflaut å stå på prøve for rådyr å det kommer ei STOR feit elgku ruslene med bikkja i full los etter.